- boot
- bu:t
1. noun
1) (a covering for the foot and lower part of the leg, usually made of leather etc: a pair of suede boots.) støvel2) ((American trunk) a place for luggage in a motor-car etc.) bagasjerom2. verb(to kick: He booted the ball out of the goal.) sparke- give- get the bootstøvelIsubst. \/buːt\/1) støvel2) (i bil) bagasjerom3) vognskrinbet one's boots vedde hatten sin, være skråsikkerboot and saddle! (militært, gammeldags) til hest!the boot is on the other foot\/leg (hverdagslig) det er helt motsatt, rollene er byttetdie in one's boots eller die with one's boots on dø med støvlene på, falle på sin postget the boot (hverdagslig) få sparkenget the order of the boot se ➢ ordergive somebody the boot (hverdagslig) gi noen sparkenold boot (hverdagslig, nedsettende om kvinne) gammel kushake\/quake in one's boots\/shoes skjelve i buksenebe too big for one's boots\/breeches\/pants (hverdagslig) være skråsikker, være skittviktig, være høy på pærawith one's heart in one's boots sønderknust, fra seg, nedslåttIIsubst. \/buːt\/bare i uttrykkto boot dessuten, til og med, på kjøpet• he has a dog with a shabby appearance and a dreadful smell to boothan har en hund som ser lurvete ut og som i tillegg lukter forferdeligIIIverb \/buːt\/1) (spesielt EDB, om datamaskin) starte (opp)2) (gammeldags) gagne, nytte• it boots not to crydet tjener ikke til noe å gråte3) utstyre med støvler4) sparkeboot out (hverdagslig) sparke ut gi sparken, sparke
English-Norwegian dictionary. 2013.